Tirsdag 17. februar holdt Stortingets justiskomité høring vedrørende revidering av straffeloven. Her er HivNorges mening:

HivNorge er en nasjonal interesseorganisasjon med hovedsete i Oslo. Vår oppgave er å sikre hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet.

Vi er her i anledning revidering av straffelovens § 155 - Straffelovens forslag §§ 237-238.

Dagens § 155 og det reviderte forslagets §§ 237-238 er ment å forebygge hiv og andre allmenfarlige sykdommer. Justiskomiteen er vel kjent med våre synspunkter om hiv og straff: dagens § 155 er utdatert og uakseptabel. Det reviderte forslagets §§ 237-238 imøtekommer noen av våre krav, men ikke på langt nær nok til å være tilfreds. Dette forslaget bærer lite preg av oppdatert helsekunnskap og et helsedepartement som vi må anta ikke har hatt særlig innflytelse på forslaget. 

HivNorge mener at trussel om straff ikke er veien å gå for å forebygge hiv. Dette er et syn som blant annet UNAIDS og andre internasjonale eksperter på folkehelse framhever. Når det gjelder hiv, er det ingen ting som tyder på at straffeloven har hatt noen begrensende virkning.

Synspunktet har også støtte i det norske medisinske miljøet. Og dere har fått omdelt en kronikk skrevet av professor Frøland.  Han hevder blant annet at det; tvert i mot er grunn til å anta at praktiseringen av bestemmelsen har hatt den motsatte effekt.

Hva er i forslaget gjort straffbart....
Som påpekt er det samfunnet som skal beskyttes mot såkalte "allmennfarlige sykdommer" På grunn av dette er det å utsette noen for smittefare som er gjort straffbart, det er ikke en forutsetning at den andre parten faktisk blir smittet. Departementet anser det til og med ønskelig at denne risikoatferden er kriminalisert". Hvilket er et helt forkastelig syn.

HivNorge mener at det kun er i situasjoner hvor smitte har skjedd at straff skal kunne benyttes.

Hiv er ikke lenger en dødelig sykdom, hiv smitter ikke lett og hiv er ikke blitt en epidemi i Norge. HivNorge er derfor av den oppfatning at hiv ikke er noe samfunnet trenger beskyttelse mot.  Derimot mener vi at enkeltindividet kan ha behov for beskyttelse.

Samtykke
Da det er samfunnet som skal beskyttes med bestemmelsen kan ikke en enkeltperson samtykke til å la seg utsette for risiko. I forslaget til nye bestemmelser åpner regjeringen allikevel for at samtykke fritar for straff mellom ektefeller og samboende. Vi må ærlig innrømme at vi ikke forstår prinsippet her.... Vi klarer ikke å se et rasjonale bak valget av en slik "løsning"- og mener rett og slett at myndighetene her blander jus og moral.

Når det skal tas stilling til OM og eventuelt NÅR straff skal benyttes må lovgiver skille mellom etikk/ moral og definere på forståelig måte hva som kan straffes. Vi tør minne lovgiver om at straff er samfunnets strengeste reaksjon mot egne borgere.

I lys av dette mener vi forslaget til ny §§ 237 og 238 ikke er tilfredsstillende og bør trekkes tilbake. Vend i tide. Det er ingen skam å snu.