Høringssvar – forslag om klassifisering av apekopper som allmennfarlig smittsom sykdom i henhold til smittevernloven

Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om å endre forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer slik at apekopper klassifiseres som «allmennfarlig smittsom sykdom». Les HivNorges høringsinspill i sin helhet her.

scheduleOppdatert: 12.08.2022

createForfatter: Halvor Frihagen

labelEmner:

Vi i HivNorge vil takke for muligheten til å svare på denne høringen.  

HivNorge er landets eneste pasientorganisasjon for mennesker som lever med hiv, og har daglig kontakt med både medlemmer og andre brukere som enten lever med hiv, er nærstående til en som lever med hiv, er i spesielt høy risiko for hiv-infeksjon eller bruker den forebyggende hiv-medisinen PrEP.  

Vi har arbeidet mye med problemstillinger knyttet til apekopper den siste tiden, og også deltatt på konferansen AIDS2022 i Montréal der apekopper ble diskutert og behandlet. Dette skyldes at apekopper, som hivepidemien, i Vest-Europa og Nord-Amerika særlig rammer menn som har sex med menn (msm), og særlig menn som har flere og hyppige seksualkontakter. Vi har derfor erfart at mye av de erfaringene vi har fra hivarbeidet også kan nyttes når det gjelder apekopper, og mange av våre medlemmer og brukere er opptatt av problemstillinger knyttet til apekopper. Dette gjelder både hivpositive msm og transpersoner, og PrEP-brukere.  

HivNorge støtter forslaget i sin helhet, og kan bare lure på hvorfor dette ikke er kommet raskere.  

Lovens vilkår 

Det synes klart at apekopper fyller vilkårene for å klassifiseres som en allmenfarlig smittsom sykdom, og både smittevernlovens § 1-3 3) og både bokstav a, b og bokstav c vil kunne brukes.  

Grupper som er særlig utsatt for smitte og alvorlig sykdom  

Etter den kunnskapen vi har tilegnet oss har mennesker som lever med hiv som mottar vellykket antiretroviral behandling ikke større risiko for smitte eller alvorlig sykdom enn den øvrige befolkningen. Personer med ubehandlet eller dårlig behandlet hivinfeksjon vil dog, så vidt vi forstår, være mer utsatt enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder et svært lavt antall mennesker i Norge, til dels personer med omfattende sosiale problemer, typisk rusavhengighet eller psykiatrisk sykdom, som ikke lykkes med å følge opp et behandlingsregime. Et lite antall mennesker har utviklet aids, eller nærmer seg dette før de tester positivt for hiv, og får behandling. Dette gjelder typisk heterofile kvinner og menn, som får diagnosen sent fordi de selv eller  legen ikke ser på dem som utsatt for hiv. Denne gruppen antas ikke å være tilknyttet de miljøer der vi ser at apekopper sprer seg nå.  

Gruppen som er utsatt for apekopper nå vil stort sett være personer med god kunnskap om seksuell helse, mange av dem vil enten leve med hiv og være under behandling, eller være PrEP-brukere. Begge grupper er vant til å få og nyttiggjøre seg god veiledning fra helsepersonell og organisasjoner i sivilsamfunnet som arbeider med seksuell helse. Begge grupper har hyppig kontakt med helsevesenet for oppfølging av hiv behandling eller PrEP. 

Vi ser en utfordring med å nå chemsex-miljøer i Norge, det vil si mennesker som har en seksualisert rusbruk. Her vil vi finne personer tilknyttet de vanlige msm-miljøene, men også personer som ikke beveger seg på de samme arenaene, herunder msm med innvandrerbakgrunn, eldre msm og menn og transmenn som ikke identifiserer seg som msm, men likevel deltar i chemsex med andre menn. Foreningen Chemfriendly har god oversikt og kontakt inn i dette miljøet.  

Hvis disse utsatte gruppene tilbys effektiv smittevernhjelp i form av vaksine i tide antar vi at utbruddet av apekopper vil kunne stanses. Dette er dog en mobil gruppe som i høy grad har kontakt med likesinnede i andre land, typisk på festivaler, fester og treff der det legges opp til seksuell kontakt på stedet slik at en vaksinasjonsstrategi må tilpasses at noen innen denne gruppen vil kunne bli utsatt for smitte i utlandet, også om smitten i Norge begrenses.  

Pasient- og brukerrettsorganisasjonen HivNorge, foreningen Chemfriendly, foreningen Scandinavian Leather Men Oslo (SLM) og stiftelsen Helseutvalget har på forskjellige måter god kontakt inn til de utsatte miljøene, og vi tror det er helt nødvendig for et effektivt arbeid med forebygging og smittevern at vi trekkes med i arbeidet. Dette er som nevnt til dels miljøer som er vanskelig å nå, men med nettverket og metodene disse organisasjonene er vant til å bruke vil vi effektivt kunne nå gruppene med informasjon, tilbud om testing og forebyggende tiltak.  

Aktuelle tiltak 

Det antas at de tiltak som iverksettes, knyttet til behandling og smitteoppsporing ikke er urimelig tyngende for personer som diagnostiseres med apekopper. Det antas at det ikke er aktuelt med kontaktreduserende tiltak i form av pålegg og nedstengning av treffsteder. Den eneste “saunaen” i Norge, altså etablissement for menn som har sex med menn der det legges til rette for at menn har seksuell kontakt på stedet, er nedlagt. SLM, en klubb for msm som er bdsm’ere og fetisjister har allerede tatt ansvar og avlyst arrangementer med særlig smitterisiko, og arbeider aktivt og seriøst for å informere sine medlemmer og gjester, og forhindre smitte.  

Vår erfaring fra hivepidemien tilsier at frivillige tiltak overfor smittede vil være tilstrekkelig, og det er lite sannsynlig at det vil bli aktuelt med tvangstiltak overfor denne gruppen, med et mulig unntak for enkeltpersoner med omfattende sosiale problemer.  

Det antas dog at enkelte medlemmer av de utsatte gruppene vil ha behov for bistand til å gjennomføre frivillig isolasjon, fordi de bor i kollektiv, eller til og med deler soverom med andre. Dette kan være på helsehus, kommunale døgnenheter, hotell eller i særskilte tiltak. Det må ha en slik standard at det ikke er avskrekkende, være uten kostnad for den enkelte og ikke ha mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig. Det minnes om at det kreves relativt tett eller langvarig kontakt for at apekopper skal smitte, men også om at den smitteførende perioden er lang og at anbefaling eller pålegg om isolasjon gjelder for relativt lang tid.  

Vi er kjent med at Norge har koppevaksine som vil beskytte mot apekopper på beredskapslager og ber om at disse snarest brukes for å vaksinere risikogrupper. Videre bør norske myndigheter proaktivt gå ut på markedet for å se om det kan erverves vaksiner, ved siden av de vaksinene som tildeles gjennom vårt europeiske samarbeid. Vi ser at andre land har mulighet til å vaksinere store grupper, og effektivt benytter seg av infrastruktur bygget opp i forbindelse med covid-pandemien, og klinikker for seksuell helse rettet mot msm, for massevaksinasjon, selv gjennom drop-in. Også Norge bør søke å få til slikt effektivt arbeid, for stanse en epidemi før den utvikler seg og blir alvorlig.  

Rettigheter til smittede og personer utsatt for smitte  

Rettighetene til undersøkelse, forebygging og behandling uten egenandel, som klassifiseringen som allmenfarlig smittsom sykdom utløser vil dog kunne ha stor betydning i arbeidet.  

Særlig vil vaksine uten kostnad for den enkelte, slik det allerede tilbys til msm i Storbritannia, Canada og flere EU-land, være det klart viktigste og effektive tiltak. Flere av våre medlemmer opplyser oss at de allerede har fått en eller to doser koppevaksine under besøk i utlandet, der drop-in tilbud ikke har vært forbeholdt personer med tilknytning til landet.  

Det anbefales at heller ikke Norge setter andre vilkår til tilknytning til Norge enn at en person faktisk oppholder seg her, og ellers tilhører en av de grupper som prioriteres for vaksine, for at vaksine, og annen smittevernhjelp tilbys. Viruset bryr seg ikke om hvem som er medlem av trygden. 

Vi antar at retten til sykepenger for personer som har vært utsatt for smitte, men som det enda ikke er avklart om er smittet, og som derfor anbefales eller pålegges isolasjon vil være særlig viktig. Det bør vurderes liknende tiltak for personer som ikke fyller vilkårene for sykepenger, men som vil ha behov for inntekt, for eksempel EØS-arbeidstakere som ennå ikke har rettigheter etter trygdeloven og migrerende sexarbeidere som ikke er medlem av trygden. Disse bør, om de anbefales eller pålegges isolasjon, tilbys kompensasjon for inntektsbortfall, som bør være et tilstrekkelig og mindre inngripende tiltak enn tvungen isolasjon.  

Les også

schedule25.11.2022

→ Solidaritetsmarkering i Trefoldighetskirken

Under årets markering av verdens aidsdag 1. desember gjeninnføres markering i kirken, slik det var tradisjon for i mange år. Med musikk og lystenning ønsker vi alle velkommen til å minnes dem som er rammet av hiv og aids gjennom tidene.

schedule25.11.2022

→ Faglig påfyll hos Fafo 1. desember

1. desember markeres verdens aidsdag over hele verden. Bli med HivNorge og Fafo til lunsj med faglig påfyll, hvor vi tar opp erfaringer og lærdom etter 40 år med hiv.