Minnesmerke for alle som døde av aids

19. januar er det 40 år siden den første pasienten fikk aidsdiagnosen i Norge. I årene som fulgte var det mange som måtte gi tapt, og HivNorge mener det er på høy tid med et minnesmerke – for å minnes alle som døde og som en påminnelse om at hiv fortsatt angår oss alle.

scheduleOppdatert: 17.01.2023

createForfatter: Generalsekretær Anne-Karin Kolstad

labelEmner:

På den tiden visste man lite om hvordan hiv smitter og det fantes heller ingen behandling. Sykdommen rammet i hovedsak homofile menn og injiserende rusbrukere. Å få en hivdiagnose på 80- og 90-tallet, var den gang ensbetydende med døden for mange. Uten behandling var hivviruset brutalt mot immunforsvaret hos mange som ble smittet. Mange ble svært syke og hadde en forferdelig avslutning på livet. Det er registrert at 630 døde av aids og de fleste døde i perioden fra 1982 til effektive medisiner kom i 1996. Det var mye skam knyttet til en hivdiagnose og mange skjulte sykdommen helt inn i døden. Ofte opplevde man at familie og pårørende fortalte omgivelsene at sønnen eller datteren døde av kreft eller lungebetennelse. Svært mange av dem som døde var unge menn som var i starten av livet.  

I mange år ble det arrangert fakkeltog og solidaritetsgudstjeneste i Oslo for å minnes de mange som døde av aids. Etter at effektive medisiner kom i 1996 ble slike markeringer færre og mer sjelden. I 2022 ble minnesmarkeringen gjenopptatt i Trefoldighetskirken og svært mange var til stede og mintes sine kjære og tente lys. Men, pårørende, venner og familie har aldri hatt noe minnesmerke og sted for å minnes sine kjære. Det ønsker vi i HivNorge å gjøre noe med. Derfor besluttet HivNorges styre i 2021, at det skal arbeides med å få på plass et nasjonalt minnesmerke for alle som døde av aids. Dette etter dialog med SLM Oslo som også ble sterkt berørt i aidsepidemiens første fase.  

Et slikt minnesmerke bør stå plassert i Oslo, siden de fleste som døde av aids var bosatt i hovedstaden. Det er derfor svært gledelig å lese om støtte fra sentrale Oslo-politikere og tidligere Helse- og omsorgsminister Bent Høie i Aftenpostens artikkel om minnesmerke 15.januar

HivNorge har satt ned en arbeidsgruppe, med blant andre langtidsoverlevere – mennesker som lever med hiv og som overlevde tiden uten hivbehandling. Vi ønsker også å knytte til oss pårørende slik at vi sikrer at de som ble berørt er delaktige i prosessen. 

Det har nå i januar gått 40 år siden aids ble diagnostisert i Norge og det er viktig at vi aldri glemmer historien. 630 flotte mennesker mistet livet til aids. Mange familier mistet sine kjære og det skeive miljøet mistet mange av sine partnere og nære venner. Vi ønsker at det skal være et minnesmerke der vi alle kan minnes våre kjære, og at historiene og de mange livene som gikk tapt blir husket. Det er en viktig påminnelse om at hiv er noe som berører oss alle den dag i dag. 

Anne-Karin Kolstad, HivNorges generalsekretær

Les også

schedule18.01.2023

→ Kaldt gufs fra fortiden

Dagen før vi markerer at det er 40 år siden den første aidsdiagnosen ble stilt i Norge, fikk vi igjen smake på fortidens irrasjonelle frykt og sensasjonslyst rundt hiv. HivNorge ble i går gjort oppmerksom på feilaktige rykter som florerer i sosiale medier, om at tre kvinner angivelig var smittet med hiv gjennom sprøytestikk på et utested i Oslo.

schedule18.01.2023

→ Da aids kom til Norge

40 år har gått siden den første personen fikk diagnosen aids i Norge. Da fantes det ingen behandling for hiv, og samfunnet var sterkt preget av mangel på kunnskap, smittefrykt, og sensasjonsjournalistikk i pressen.